Hei!
Ja, det er faktisk sant! Det har ikke gått så lang tid siden sist jeg skrev. Det må virkelig sees på som en positiv ting for dagen. J
Ja, og hva har skjedd siden sist?
For å være ærlig, vet jeg ikke om jeg kan huske alt. Det har gått slag i slag de siste ukene og jeg er nok mer sliten enn jeg har vært på veldig lenge. Det fine er at det har vært positive opplevelser.
Forrige uke forløp i grunn ganske greit. Vi fikk lest en Kafka-tekst i litteraturen. Jeg skal ikke akkurat påstå at han er min favorittforfatter. Han skrev ganske merkelige tekster. Men jeg kan likevel si at jeg fortsatt liker litteraturen veldig godt, og i særdeleshet fordi jeg skjønner det meste. Syntaksen har fortsatt undervisningspause.
Tirsdag for to uker siden møtte jeg min nye tandempartner for første gang. Ho heter Christina og kommer fra sør-Tyskland. Jeg synes det er utrolig givende å hjelpe andre med norsklæring. I tillegg til at ho lærer norsk bedre, finner jeg ut ting om mitt eget språk som jeg ikke har tenkt over. I tillegg får man snakka om en del interessante ting. Christina er ei veldig reflektert jente som det er verd å bli kjent med. Det er bare så synd at ho reiser hjem om under en måned. Jaja, man får bare nyte de gode stundene.
Like etter bar det i vei til Peppes og vårt første styremøte i region Øst. Det er veldig rart å være den som skal styre. Er ikke akkurat vant til det, men jeg håper at jeg skal bli flinkere etter hvert. Vi fikk i alle fall skissert opp året slik det kommer til å bli. Jeg gleder meg veldig til å gjennomføre denne perioden.
Resten av uka forløp i grunn helt normalt tror jeg. Var ganske sliten, så det ble ikke gjort så mye. Jeg burde sikkert skrevet en del på kvalifiseringsoppgaven min i syntaks, men man gjør ikke alltid det man burde.
Fredag ettermiddag sto nBFUs tillitsvalgtkonferanse for tur. Den fant sted på Radison Blu i Nydalen. Vi var en gjeng fra de forskjellige regionstyrene. Stemninga var på topp fra første stund og trøttheten forsvant umiddelbart. Det var nok reserven som tok over. Reserveenergi i tillegg til store mengder sjokolade gjør hvem som helst i stand til å fikse hva som helst! Men det gjorde egentlig ingenting om energien ikke var på topp den kvelden. Det var kun litt prating om organisasjonen som sto på timeplanen, og det er bare artig.
På grunn av diverse omstendigheter var jeg ikke i seng før nærmere klokka 03.00. Noen som er overraska? Haha!
Det var imidlertid ikke så ille å stå opp lørdag morgen. Jeg klarte likevel å forsvinne ned i kjelleren på vei til frokost. Meninga var å gå ned i første, men heisen lever tydeligvis sitt eget liv. Det gikk bra til slutt. Det gjør som regel det.
Det som sto på timeplanen denne dagen, var en liten innføring i økonomi for alle, en liten prat om hvordan man leder en region for oss som er ledere, og til slutt en liten innføring i et nytt datasystem vi skal benytte. Alt var veldig interessant synes jeg, sjøl om vi nok må prøve oss fram med Hypersys, som altså er det nye medlems- og organisasjonssystemet. Det var ikke for mye eller for lite av noe.
Programmet slutta ganske lenge før tida. Det tror jeg så absolutt ingen hadde noe imot. Det ble til at folk spredde seg litt for å gjøre ting de hadde lyst til. En stor gjeng av oss gikk en tur, og endte til slutt med å spise is før turen gikk tilbake til hotellet. Jeg gikk sammen med Ellinor, noe som kan være både spennende og skummelt. Det er best å være på vakt og forberedt når man går sammen med henne. Det er aldri greit å vite hva man kommer ut for. Haha, neida, det er mest koselig!
Etter middagen, som forresten var utrolig god, hadde vi quiz. Det var kjempespennende og jevnt på toppen. Det er så utrolig gøy å få spørsmål man faktisk vet svaret på. Tror vi kom på andreplass eller noe sånt.
Denne siste kvelden planla jeg å legge meg tidlig, til tross for at det var siste kvelden. Nok en gang sviktet min avgjørelsesevne meg. Jeg vet ikke helt hvor seint det ble, men det ble definitivt like seint som kvelden før. Jeg burde helt klart ha lagt meg tidligere. Jeg tror aldri jeg har vært så trøtt i hele mitt liv. Jeg var så trøtt at det begynte å bli ganske tåkete etter hvert. I tillegg prater jeg noe helt sinnssykt når jeg er trøtt. Stakkars folk som ble igjen helt til slutt! Det var meg, Lena, Ellinor og Jon Kristian. Vi satt og prata helt til Ellinor, som var låseansvarlig, holdt på å forgå av trøtthet. Ho var så trøtt at ho ikke ville løpe en gang, og det sier litt. Koselig var det likevel. Men jeg tror ikke det var så dumt å komme seg i seng etter hvert.
Søndagen var det også mye snakk. Vi fikk en del opplysninger og mulighet til å kommentere og stille spørsmål. Det var ikke så energikrevende heldigvis, for da hadde jeg vært nødt til å gi opp nokså fort.
Jeg kom hjem ganske tidlig. Ulempen med det er at jeg må jobbe veldig hardt for ikke å sovne for tidlig. Det klarte jeg heldigvis.
Forrige uke har ikke vært så begivenhetsrik. Jeg har gjort en del NBFU-arbeid, kvalifiseringsoppgaver, lest en del og bare lada opp igjen etter alle helgene. I tillegg har jeg prata med Lena og Natalie, noe som alltid ønskes velkommen midt oppi alt som skjer. J
Derfor ble helga heller ikke brukt på noe begivenhetsrikt. Høydepunktet var nok fotballkampen på lørdag. Mitt favorittlag, som er Bayern for dere som ikke vet det, vant 7-1 mot Hoffenheim hjemme. Det var en historisk kamp, og ikke minst blant de morsomste jeg noen gang har sett.
Denne uka vet jeg ikke helt hva som skjer, bortsett fra at en del arbeid skal gjøres. Det blir nok å fylle dagene med tror jeg.
Da tror jeg at jeg skal avslutte før noen blir lei av mine lange innlegg.
Ha ei super uke!
mandag 12. mars 2012
mandag 27. februar 2012
Mandag - tida får så altfor fort.
Hei!
Dette er egentlig ufattelig flaut, men dette er bare mitt andre innlegg i 2012. Jeg skjønner ikke hvordan eller hvorfor det har blitt sånn. Jeg kan imidlertid opplyse om at det ikke er fordi det har skjedd for lite denne gangen; tvert imot har det skjedd ganske mye. Nå har jeg ikke tenkt å skrive et tisiders innlegg. Det kommer til å kjede dere utrolig, men jeg føler også for meg sjøl at det kunne vært fint å skrive litt om hva som har skjedd i år. Jeg er av den oppfatning at ting ikke må forsvinne i glemmeboka.
Etter nyttår begynte folk på jobb og skole ganske fort. Vi gikk fort inn i dagligdagse gjøremål og den slags igjen. For enkelte privilegerte mennesker (studenter) var det imidlertid (jeg digger det ordet) ekstra lang ferie. Jeg begynte ikke før 20.januar.
I år har jeg trappa ned litt. Tar to fag i stedet for tre. Jeg har funnet at det er bedre at jeg bruker lengre tid og gjør det bra enn at alt bare blir rot, og at jeg blir sliten, i tillegg til de dårlige resultatene. Jeg har syntaks og litteratur fra 1800-2000. Jeg liker definitivt litteraturen best, men jeg har faktisk funnet ut at syntaks egentlig ikke er så verst det heller. Det er greit å kunne skrive riktig når man lærer seg et nytt språk, og tysk er i særdeleshet vanskelig grammatisk. Nå har vi altså begynt å skrive oppgaver for å forberede oss til eksamen. Jeg kan virkelig ikke få sagt hvor fort jeg synes tida går. Et fag varer så utrolig kort, bare tolv forelesninger. Det fine etter at dette obligatoriske året er over er imidlertid (haha) at vi kan velge de fagene som interesserer oss mest. Da kan jeg ta fag utenfor tysk også. Har ikke bestemt meg for noe enda, men det blir sikkert bra når jeg kommer fram til noe!
Til andre ting. Lørdag for litt over tre uker siden hadde jeg besøk av Stina. For dere som ikke vet hvem det er, så er det ei jeg har kjent siden vi var små. Vi møtte hverandre på førskolekurs for blinde, kanskje før også hvis jeg skal to det folka sier, men personlig kan jeg ikke huske det. Vi fikk ei utrolig fin helg med mye prating, lydbokhøring og ikke minst spising. Vi har planlagt og møtes lenge, men det har aldri blir noe av. Det var sannelig på tide!
For nesten tre uker siden var det årsmøte i region BuskFold og OsAk i Norges blindeforbunds ungdom. Det var ei utrolig koselig helg med koselige folk. Jeg elsker sosiale sammenkomster og aktiviteter som svømming, musikk og sosialt samvær. I tillegg hadde vi årsmøte hele lørdag ettermiddag og kveld. Der ble mange spennende saker tatt opp. Jeg kjenner at jeg liker engasjementet enkelte legger for dagen når de brenner for noe. Jeg kjenner at jeg også får lyst til å bidra. Det kommer det imidlertid ikke til å bli noe problem å ordne. Noe jeg ikke nevnte om årsmøtet, var at mye av hensikten var å slå sammen de to regionene til en for å få et større og mer aktivt miljø. Den nye regionen har fått navnet Region Øst. Som leder ble ingen ringere enn undertegnede valgt, nemlig meg! Tusen takk for tilliten alle sammen! Jeg håper virkelig at jeg kommer til å oppfylle forventingene. I morgen skal vi ha vårt første styremøte. Jeg tror faktisk jeg er ganske godt forberedt. Vi er sju stykker i styret, så jeg føler meg absolutt sikker på at vi skal få det til.
Helga etterpå var det utrolig godt å bare gjøre ingenting. Jeg burde så absolutt ha begynt på litteraturoppgava da, for da hadde det ikke blitt så utrolig mye å gjøre. Dessverre er jeg ganske uhelbredelig når det gjelder sånt. Det blir alltid gjort i siste liten.
Den helga som var nå, var det Alumnitreff i Oslo. Det er et gjensynstreff for tidligere deltakere av Tysk-norske ungdomsforum. Det ble tidenes helg! Den akter jeg å ofre noen linjer på.
Jeg reiste på fredag ettermiddag sammen med Larissa, ei kjempehyggelig jente fra Tyskland. Vi var så heldige at vi slapp å ta bussen. Det er utrolig praktisk med brødre som har lappen.
Da vi kom fram møtte vi en del andre tyskere som også kom for seint til starten av programmet. De som kom tidsnok var i byen på en slags omvisning i byen. Den har jeg imidlertid vært med på to ganger før, så det gjorde meg ingenting at vi gikk glipp av den. Vi fikk noen rolige og avslappende timer med bare snakking og bli-kjent-ting før de andre kom. Dessuten tar jeg ikke skade a å bruke tyskkunnskapene mine mer aktivt. Det gjør at jeg blir mye tryggere på å snakke og at ordforrådet øker. I tillegg rakk jeg å lære mye om Tyskland i løpet av få timer. Det skader heller ikke.
Da de andre kom tilbake fra byen var det middag og sosialt samvær. Det er alltid utrolig bra, men jeg må si at jeg blir mye mer sliten når jeg skal snakke tysk i flere timer enn når jeg bare snakker norsk. Det krever mye mer energi. Vi hadde dessuten noen bli-kjent-leker som at vi skulle lære navnene til dem vi sitter ved siden av, gjenta dem, si våre egne navn, og den slags ting. Etterpå hadde vi noen aktive leker som gikk mer ut på å være fysisk aktive, og det trengte vi nok, for det skulle vise seg at det skulle det bli mangel på denne helga.
Vi avslutta med en quiz om Norge og Tyskland. Begge land skulle være representert på begge grupper. Det viste seg at gruppa vår faktisk ikke var så aller verst. Vi var nok i besittelse av en masse kunnskap om fjell, geografiske områder, politikk, berømte folk og bygninger, osv. Ja, vi var såpass flinke at vi faktisk vant! Hurra! Jeg har det ikke akkurat med å vinne for ofte. Det var kjempekult!
Var nok i seng rundt ett.
På lørdag hadde vi mye teori på formiddagen. Det var mye snakk om å bidra i organisasjonen, hvordan lede et prosjekt og litt gruppearbeid. Det var ganske lærerikt, men også litt slitsomt. Kanskje litt for mye med tanke på at vi i hovedsak kommer for å være sammen med hverandre. Men jeg personlig har nok bruk for den ledergreia det var snakk om.
Etter at det teoretiske, i tillegg til lunsjen, var over, reiste vi til byen for å gjøre det vi hadde lyst til. Da ble det til at jeg gikk sammen med to fra Norge. Må innrømme at det var godt å koble av konsentrasjonen litt. Greit å bare snakke uten å tenke for mye. Vi gjorde ikke så mye egentlig, annet enn å se litt i butikker og sånn.
Da vi kom tilbake var det middag og enda litt mer stillesitting. Dette var imidlertid noe bedre enn det som var tidligere på dagen. Da fikk vi besøk av tyske nordmenn og norske tyskere. Det betyr at de har en sterk forbindelse til Norge og Tyskland. De var kjempemorsomme og hyggelige. Vi fikk stille mange spørsmål og lærte enda mer om Norge og Tyskland. Jeg lærer faktisk en del om Norge også når jeg er sammen med folk fra andre land. Det er utrolig bra i grunn.
Resten av kvelden var det sosialt samvær, leker og leting etter et sted man kunne kjøpe sjokolade til en rimelig pris. Haha. Man må faktisk forhindre at folk kjøper ei vanvittig dyr sjokolade fordi de ikke vet bedre. Risene kan være helt utrolige.
Søndagen, altså i går, hadde vi diskusjoner og idémyldring om hvordan vi kunne utvikle arrangementene og forumet. Det kom opp en god del interessante tanker og idéer. Jeg kjenner at jeg får lyst til å delta igjen, og det blir det forhåpentligvis muligheter for også.
Det var utrolig ille så si ha det til alle de utrolige menneskene som har vært en del av dette fantastiske arrangementet. To dager gikk så altfor fort. Vi har absolutt planer om å sees igjen. Å si far vel for alltid er så fjernt fra våre tanker som overhodet mulig. Jeg kjente virkelig hvordan båndene mellom oss og landegrensene ble styrket. Det har jeg tenkt å være med på å forsterke og vedlikeholde.
Da jeg kom hjem var jeg i grunn ganske sliten, men litteraturoppgava sto for tur. Jeg var ikke helt ferdig og fristen var i går kveld. Jeg følte meg både tom og letta da jeg leverte 23.59 i går. Seriøst. Tror ikke jeg har vært så utmatta på lenge. I og med at vi ikke hadde noen forelesninger tok jeg mer rett og slett fri fra lesinga i dag. Det ble kun avslapping og litt forberedelse til morgendagens styremøte.
Oi! Dette ble visst et ganske langt innlegg. Jeg tviler på at DU gidder å lese det. Men nå føler jeg i alle fall at jeg har oppdatert det meste så godt som overhodet mulig. Da skal jeg ikke plage deg lenger.
Vi snakkes, folk!
Jeg håper dere får ei fin uke!:D
Dette er egentlig ufattelig flaut, men dette er bare mitt andre innlegg i 2012. Jeg skjønner ikke hvordan eller hvorfor det har blitt sånn. Jeg kan imidlertid opplyse om at det ikke er fordi det har skjedd for lite denne gangen; tvert imot har det skjedd ganske mye. Nå har jeg ikke tenkt å skrive et tisiders innlegg. Det kommer til å kjede dere utrolig, men jeg føler også for meg sjøl at det kunne vært fint å skrive litt om hva som har skjedd i år. Jeg er av den oppfatning at ting ikke må forsvinne i glemmeboka.
Etter nyttår begynte folk på jobb og skole ganske fort. Vi gikk fort inn i dagligdagse gjøremål og den slags igjen. For enkelte privilegerte mennesker (studenter) var det imidlertid (jeg digger det ordet) ekstra lang ferie. Jeg begynte ikke før 20.januar.
I år har jeg trappa ned litt. Tar to fag i stedet for tre. Jeg har funnet at det er bedre at jeg bruker lengre tid og gjør det bra enn at alt bare blir rot, og at jeg blir sliten, i tillegg til de dårlige resultatene. Jeg har syntaks og litteratur fra 1800-2000. Jeg liker definitivt litteraturen best, men jeg har faktisk funnet ut at syntaks egentlig ikke er så verst det heller. Det er greit å kunne skrive riktig når man lærer seg et nytt språk, og tysk er i særdeleshet vanskelig grammatisk. Nå har vi altså begynt å skrive oppgaver for å forberede oss til eksamen. Jeg kan virkelig ikke få sagt hvor fort jeg synes tida går. Et fag varer så utrolig kort, bare tolv forelesninger. Det fine etter at dette obligatoriske året er over er imidlertid (haha) at vi kan velge de fagene som interesserer oss mest. Da kan jeg ta fag utenfor tysk også. Har ikke bestemt meg for noe enda, men det blir sikkert bra når jeg kommer fram til noe!
Til andre ting. Lørdag for litt over tre uker siden hadde jeg besøk av Stina. For dere som ikke vet hvem det er, så er det ei jeg har kjent siden vi var små. Vi møtte hverandre på førskolekurs for blinde, kanskje før også hvis jeg skal to det folka sier, men personlig kan jeg ikke huske det. Vi fikk ei utrolig fin helg med mye prating, lydbokhøring og ikke minst spising. Vi har planlagt og møtes lenge, men det har aldri blir noe av. Det var sannelig på tide!
For nesten tre uker siden var det årsmøte i region BuskFold og OsAk i Norges blindeforbunds ungdom. Det var ei utrolig koselig helg med koselige folk. Jeg elsker sosiale sammenkomster og aktiviteter som svømming, musikk og sosialt samvær. I tillegg hadde vi årsmøte hele lørdag ettermiddag og kveld. Der ble mange spennende saker tatt opp. Jeg kjenner at jeg liker engasjementet enkelte legger for dagen når de brenner for noe. Jeg kjenner at jeg også får lyst til å bidra. Det kommer det imidlertid ikke til å bli noe problem å ordne. Noe jeg ikke nevnte om årsmøtet, var at mye av hensikten var å slå sammen de to regionene til en for å få et større og mer aktivt miljø. Den nye regionen har fått navnet Region Øst. Som leder ble ingen ringere enn undertegnede valgt, nemlig meg! Tusen takk for tilliten alle sammen! Jeg håper virkelig at jeg kommer til å oppfylle forventingene. I morgen skal vi ha vårt første styremøte. Jeg tror faktisk jeg er ganske godt forberedt. Vi er sju stykker i styret, så jeg føler meg absolutt sikker på at vi skal få det til.
Helga etterpå var det utrolig godt å bare gjøre ingenting. Jeg burde så absolutt ha begynt på litteraturoppgava da, for da hadde det ikke blitt så utrolig mye å gjøre. Dessverre er jeg ganske uhelbredelig når det gjelder sånt. Det blir alltid gjort i siste liten.
Den helga som var nå, var det Alumnitreff i Oslo. Det er et gjensynstreff for tidligere deltakere av Tysk-norske ungdomsforum. Det ble tidenes helg! Den akter jeg å ofre noen linjer på.
Jeg reiste på fredag ettermiddag sammen med Larissa, ei kjempehyggelig jente fra Tyskland. Vi var så heldige at vi slapp å ta bussen. Det er utrolig praktisk med brødre som har lappen.
Da vi kom fram møtte vi en del andre tyskere som også kom for seint til starten av programmet. De som kom tidsnok var i byen på en slags omvisning i byen. Den har jeg imidlertid vært med på to ganger før, så det gjorde meg ingenting at vi gikk glipp av den. Vi fikk noen rolige og avslappende timer med bare snakking og bli-kjent-ting før de andre kom. Dessuten tar jeg ikke skade a å bruke tyskkunnskapene mine mer aktivt. Det gjør at jeg blir mye tryggere på å snakke og at ordforrådet øker. I tillegg rakk jeg å lære mye om Tyskland i løpet av få timer. Det skader heller ikke.
Da de andre kom tilbake fra byen var det middag og sosialt samvær. Det er alltid utrolig bra, men jeg må si at jeg blir mye mer sliten når jeg skal snakke tysk i flere timer enn når jeg bare snakker norsk. Det krever mye mer energi. Vi hadde dessuten noen bli-kjent-leker som at vi skulle lære navnene til dem vi sitter ved siden av, gjenta dem, si våre egne navn, og den slags ting. Etterpå hadde vi noen aktive leker som gikk mer ut på å være fysisk aktive, og det trengte vi nok, for det skulle vise seg at det skulle det bli mangel på denne helga.
Vi avslutta med en quiz om Norge og Tyskland. Begge land skulle være representert på begge grupper. Det viste seg at gruppa vår faktisk ikke var så aller verst. Vi var nok i besittelse av en masse kunnskap om fjell, geografiske områder, politikk, berømte folk og bygninger, osv. Ja, vi var såpass flinke at vi faktisk vant! Hurra! Jeg har det ikke akkurat med å vinne for ofte. Det var kjempekult!
Var nok i seng rundt ett.
På lørdag hadde vi mye teori på formiddagen. Det var mye snakk om å bidra i organisasjonen, hvordan lede et prosjekt og litt gruppearbeid. Det var ganske lærerikt, men også litt slitsomt. Kanskje litt for mye med tanke på at vi i hovedsak kommer for å være sammen med hverandre. Men jeg personlig har nok bruk for den ledergreia det var snakk om.
Etter at det teoretiske, i tillegg til lunsjen, var over, reiste vi til byen for å gjøre det vi hadde lyst til. Da ble det til at jeg gikk sammen med to fra Norge. Må innrømme at det var godt å koble av konsentrasjonen litt. Greit å bare snakke uten å tenke for mye. Vi gjorde ikke så mye egentlig, annet enn å se litt i butikker og sånn.
Da vi kom tilbake var det middag og enda litt mer stillesitting. Dette var imidlertid noe bedre enn det som var tidligere på dagen. Da fikk vi besøk av tyske nordmenn og norske tyskere. Det betyr at de har en sterk forbindelse til Norge og Tyskland. De var kjempemorsomme og hyggelige. Vi fikk stille mange spørsmål og lærte enda mer om Norge og Tyskland. Jeg lærer faktisk en del om Norge også når jeg er sammen med folk fra andre land. Det er utrolig bra i grunn.
Resten av kvelden var det sosialt samvær, leker og leting etter et sted man kunne kjøpe sjokolade til en rimelig pris. Haha. Man må faktisk forhindre at folk kjøper ei vanvittig dyr sjokolade fordi de ikke vet bedre. Risene kan være helt utrolige.
Søndagen, altså i går, hadde vi diskusjoner og idémyldring om hvordan vi kunne utvikle arrangementene og forumet. Det kom opp en god del interessante tanker og idéer. Jeg kjenner at jeg får lyst til å delta igjen, og det blir det forhåpentligvis muligheter for også.
Det var utrolig ille så si ha det til alle de utrolige menneskene som har vært en del av dette fantastiske arrangementet. To dager gikk så altfor fort. Vi har absolutt planer om å sees igjen. Å si far vel for alltid er så fjernt fra våre tanker som overhodet mulig. Jeg kjente virkelig hvordan båndene mellom oss og landegrensene ble styrket. Det har jeg tenkt å være med på å forsterke og vedlikeholde.
Da jeg kom hjem var jeg i grunn ganske sliten, men litteraturoppgava sto for tur. Jeg var ikke helt ferdig og fristen var i går kveld. Jeg følte meg både tom og letta da jeg leverte 23.59 i går. Seriøst. Tror ikke jeg har vært så utmatta på lenge. I og med at vi ikke hadde noen forelesninger tok jeg mer rett og slett fri fra lesinga i dag. Det ble kun avslapping og litt forberedelse til morgendagens styremøte.
Oi! Dette ble visst et ganske langt innlegg. Jeg tviler på at DU gidder å lese det. Men nå føler jeg i alle fall at jeg har oppdatert det meste så godt som overhodet mulig. Da skal jeg ikke plage deg lenger.
Vi snakkes, folk!
Jeg håper dere får ei fin uke!:D
tirsdag 3. januar 2012
Mandag - Årets første innlegg.
Hei og godt nytt år til alle sammen!
Nå har vi kommet inn i et nytt år, altså 2012. Jeg kan ikke skjønne hvordan i all verden vi har klart å komme oss hit i den farten vi har kommet oss inn i det. Haha. Det høres litt teit ut. Men jeg synes nå likevel at det går så fort at jeg ikke har ord for det. Det er både en fin og skummel tanke, fin fordi framtida sikkert vil bringe med seg fantastiske ting, men selvfølgelig også nedturer. Skummelt fordi man føler at tida går så umenneskelig fort og man føler seg gammel. Ja, jeg har faktisk aldri tenkt på dette før, men nå gjør jeg det; uviss av hvilken grunn.
Dette året har inneholdt både opp- og nedturer. Jeg må si at det har vært et år som alle andre sånn sett, med unntak av den rystende hendelsen som rammet hele Norge 22.juli. Det kommer vi nok aldri til å glemme. Jeg har imidlertid ikke tenkt å bruke for mye tid på dette. Jeg føler likevel ikke at det lar seg gjøre å forstå noe som helst. Jeg, og sannsynligvis hundrevis av andre mennesker, kommer aldri til å fatte hvordan noe sånt kan skje!
Dette året er et av de spesielle årene som inneholder to viktige kapitler av livet mitt. På den måten føles det egentlig som om året har var i en evighet. Det er helt utrolig å tenke på at jeg gikk på videregående i 2011. Det siste halvåret på videregående var første halvdel av 2011. Det året var et helt greit år, verken fantastisk eller dårlig på noe vis. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg helst ikke ville være der. Jeg ville helst slutte samtidig med dem jeg gikk sammen med, noe jeg også kunne gjort, men jeg valgte å bruke lenger tid. Fordelen meldte seg i form av bedre resultater og bedre tid til å være sosial. Det er aldri ulemper med noe, ikke som jeg har erfart i alle fall.
Andre halvdel av dette året begynte jeg på tyskstudie på universitetet i Oslo. Jeg fikk en både tung og fin start. Det er noe helt annet å studere enn å gå på videregående. Jeg visste ikke sikkert hva jeg ville gjøre det jeg gikk siste året på videregående, men nå er jeg ikke i tvil. Jeg vet med stor sikkerhet at å studere tysk var et riktig valg. Jeg trengte overhode ikke å bekymre meg for at jeg kom til å angre. I tillegg var jeg utrolig heldig med dem jeg kom sammen med. Medstudentene mine har vist seg å være en fin gjeng. Selv om det er forskjellige mennesker i forskjellige fag er vi noen faste som alltid finner hverandre. Det er en betryggende tanke.
Det mener jeg egentlig er en helt grei oppsummering av året. Jeg pleier som regel å ramse opp en del hendelser, men det har jeg ingen planer om å gjøre denne gangen. Jeg har uansett skrevet passe jevnlig det siste året, så om noen er for nysgjerrige er det bare å lese tidligere innlegg. J
Da tror jeg egentlig jeg har skrevet nok for denne gang. Jeg er så absolutt fornøyd med at jeg har klart å få den sløve hjernen min med på dette. Tenk at man kan bli så sliten av å gjøre ingenting. Haha; nok en gang.
Vi snakkes, kjære mennesker!
Nå har vi kommet inn i et nytt år, altså 2012. Jeg kan ikke skjønne hvordan i all verden vi har klart å komme oss hit i den farten vi har kommet oss inn i det. Haha. Det høres litt teit ut. Men jeg synes nå likevel at det går så fort at jeg ikke har ord for det. Det er både en fin og skummel tanke, fin fordi framtida sikkert vil bringe med seg fantastiske ting, men selvfølgelig også nedturer. Skummelt fordi man føler at tida går så umenneskelig fort og man føler seg gammel. Ja, jeg har faktisk aldri tenkt på dette før, men nå gjør jeg det; uviss av hvilken grunn.
Dette året har inneholdt både opp- og nedturer. Jeg må si at det har vært et år som alle andre sånn sett, med unntak av den rystende hendelsen som rammet hele Norge 22.juli. Det kommer vi nok aldri til å glemme. Jeg har imidlertid ikke tenkt å bruke for mye tid på dette. Jeg føler likevel ikke at det lar seg gjøre å forstå noe som helst. Jeg, og sannsynligvis hundrevis av andre mennesker, kommer aldri til å fatte hvordan noe sånt kan skje!
Dette året er et av de spesielle årene som inneholder to viktige kapitler av livet mitt. På den måten føles det egentlig som om året har var i en evighet. Det er helt utrolig å tenke på at jeg gikk på videregående i 2011. Det siste halvåret på videregående var første halvdel av 2011. Det året var et helt greit år, verken fantastisk eller dårlig på noe vis. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg helst ikke ville være der. Jeg ville helst slutte samtidig med dem jeg gikk sammen med, noe jeg også kunne gjort, men jeg valgte å bruke lenger tid. Fordelen meldte seg i form av bedre resultater og bedre tid til å være sosial. Det er aldri ulemper med noe, ikke som jeg har erfart i alle fall.
Andre halvdel av dette året begynte jeg på tyskstudie på universitetet i Oslo. Jeg fikk en både tung og fin start. Det er noe helt annet å studere enn å gå på videregående. Jeg visste ikke sikkert hva jeg ville gjøre det jeg gikk siste året på videregående, men nå er jeg ikke i tvil. Jeg vet med stor sikkerhet at å studere tysk var et riktig valg. Jeg trengte overhode ikke å bekymre meg for at jeg kom til å angre. I tillegg var jeg utrolig heldig med dem jeg kom sammen med. Medstudentene mine har vist seg å være en fin gjeng. Selv om det er forskjellige mennesker i forskjellige fag er vi noen faste som alltid finner hverandre. Det er en betryggende tanke.
Det mener jeg egentlig er en helt grei oppsummering av året. Jeg pleier som regel å ramse opp en del hendelser, men det har jeg ingen planer om å gjøre denne gangen. Jeg har uansett skrevet passe jevnlig det siste året, så om noen er for nysgjerrige er det bare å lese tidligere innlegg. J
Da tror jeg egentlig jeg har skrevet nok for denne gang. Jeg er så absolutt fornøyd med at jeg har klart å få den sløve hjernen min med på dette. Tenk at man kan bli så sliten av å gjøre ingenting. Haha; nok en gang.
Vi snakkes, kjære mennesker!
torsdag 22. desember 2011
Torsdag - Årets juleinnlegg.
Hei!
Nå er det jammen meg lenge siden jeg har fått skrevet noe utenom det jeg må. Det er vel også på tide å skrive litt nå tenkte jeg. Har ikke skrevet noe juleinnlegg.
Nå sitter jeg og kjenner på den følelsen som trolig er mest framtredende i disse juletider; nemlig metthet. Jeg kjenner i grunnen at jeg begynner å bli lei denne følelsen. Jeg kan godt tenke meg at de som feirer jul (nei, jeg gjør ikke det for de som måtte lure) kjenner denne følelsen mye oftere enn meg. Derfor klarer jeg bare ikke å skjønne hvordan folk orker å spise så ufattelig mye. Men det er nok en tradisjon; skjønt det er hyggelig med tradisjoner, selv om de kan slite ut folk.
Nå har jeg altså ferie. Jeg kan rett og slett ikke beskrive hvor deilig det er. Jeg har for så vidt hatt ferie i ei halv uke nå, men jeg kjenner fortsatt at jeg nesten ikke kan tro det. Jeg har ikke rukket å gjøre så altfor mye enda. Har slappet mye av, lest noen bøker og vært sammen med en av mine fantastiske venner, Ina.
Siden sist jeg skrev har det vært en intens tid. Vi har lest mye til eksamen, skrevet mange sluttoppgaver og stressa for å bli ferdig i riktig tid. Det er helt ubegripelig hvor mye energi et menneske kan hale fram når det virkelig trengs. Men jeg vet ikke om jeg hadde klart å yte mer om vi hadde hatt en mer å gjøre. Jeg klarte i alle fall alle eksamener, og har fått nesten alle resultatene. Jeg kan ikke si meg misfornøyd akkurat. Nå er det verste over for i år. Men jeg kommer til å være litt mer forberedt til neste semester. Jeg kunne bestille bøkene litt tidligere enn i høst, i tillegg kommer kompendiene til å være ferdige litt tidligere enn sist. To uker på å lese et kompendium før eksamen er i knappeste laget for meg.
Som sagt; siden jula har begynt har jeg ikke gjort så mye. Jeg har bestilt de bøkene som skal leses denne jula. Mange av dem er barnebøker. Ja, jeg liker godt å lese barnebøker når det er jul. Min absolutte favorittbok er ”Vi på Saltkråkan” av Astrid Lindgren. Det er bare å le om du føler for det, men jeg er veldig stolt av min barneboksmak.
I forgårs fikk jeg en koselig prat med Ida. Det begynner å bli en stund siden nå, faktisk, så det var kjempefint å få prata litt igjen. Vi prater om alt og ingenting. Det kan sies å være en vellykket samtale spør du meg. Vi bør absolutt passe på å gjenta det litt oftere. Jeg har en plan om å få meg en prat med flere av mine kjære venner. Det blir så altfor sjeldent i de fleste tilfeller.
I går kveld tok jeg meg altså en tur til Lillestrøm og en koselig kveld med ost, vin og min gode venninne Ina. Vi fikk mange koselige timer med prat, vindrikking og først og fremst, legging av barn. Vel, jeg kan ikke si jeg var så delaktig i det siste. Er nok ikke så altfor flink til å hjelpe til med ting som har med småbarn å gjøre, noe som tyder på at det er lenge til jeg skal ha egne barn. Men det er så absolutt koselig å bli kjent med andres barn. Da vet du at du ikke trenger å ha ansvaret hele tida. Haha, for en tanke. Men jeg tror nok at jeg vil ha barn en dag, bare ikke akkurat nå. Men det haster ikke så veldig akkurat. Vi fikk i alle fall en utrolig hyggelig kveld og natt. Jeg var vel hjemme i tolvtida.
I dag sov jeg visst ganske lenge, nesten tolv timer. Det er ikke noe jeg gjør altfor ofte. Jeg var rimelig sliten og slapp hele dagen. Derfor passet jeg på å trene litt i ettermiddag. Det er mest for å sørge for at jeg ikke skal bli så sløv at jeg ikke klarer å stå opp når det virkelig gjelder etter juleferien midt i januar.
Hva som skjer framover vet jeg ikke. Tror jeg kommer til å ta det som det kommer. Jeg har i alle fall planer om å lese flere bøker, snakke med folk, være med familien og kanskje også møte noen av mine fantastiske venner. Jeg har også planer om å forberede meg litt til neste semester. Nå vet jeg hvor hardt det kan bli om man ikke er forberedt.
Da tror jeg at jeg skal si meg fornøyd med dette innlegget. Det er som vanlig bare rot, men det begynner nok de fleste å bli vant til.
Derfor vil jeg avslutte med å ønske alle en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år.
Vi snakkes!
Klem! :D
Nå er det jammen meg lenge siden jeg har fått skrevet noe utenom det jeg må. Det er vel også på tide å skrive litt nå tenkte jeg. Har ikke skrevet noe juleinnlegg.
Nå sitter jeg og kjenner på den følelsen som trolig er mest framtredende i disse juletider; nemlig metthet. Jeg kjenner i grunnen at jeg begynner å bli lei denne følelsen. Jeg kan godt tenke meg at de som feirer jul (nei, jeg gjør ikke det for de som måtte lure) kjenner denne følelsen mye oftere enn meg. Derfor klarer jeg bare ikke å skjønne hvordan folk orker å spise så ufattelig mye. Men det er nok en tradisjon; skjønt det er hyggelig med tradisjoner, selv om de kan slite ut folk.
Nå har jeg altså ferie. Jeg kan rett og slett ikke beskrive hvor deilig det er. Jeg har for så vidt hatt ferie i ei halv uke nå, men jeg kjenner fortsatt at jeg nesten ikke kan tro det. Jeg har ikke rukket å gjøre så altfor mye enda. Har slappet mye av, lest noen bøker og vært sammen med en av mine fantastiske venner, Ina.
Siden sist jeg skrev har det vært en intens tid. Vi har lest mye til eksamen, skrevet mange sluttoppgaver og stressa for å bli ferdig i riktig tid. Det er helt ubegripelig hvor mye energi et menneske kan hale fram når det virkelig trengs. Men jeg vet ikke om jeg hadde klart å yte mer om vi hadde hatt en mer å gjøre. Jeg klarte i alle fall alle eksamener, og har fått nesten alle resultatene. Jeg kan ikke si meg misfornøyd akkurat. Nå er det verste over for i år. Men jeg kommer til å være litt mer forberedt til neste semester. Jeg kunne bestille bøkene litt tidligere enn i høst, i tillegg kommer kompendiene til å være ferdige litt tidligere enn sist. To uker på å lese et kompendium før eksamen er i knappeste laget for meg.
Som sagt; siden jula har begynt har jeg ikke gjort så mye. Jeg har bestilt de bøkene som skal leses denne jula. Mange av dem er barnebøker. Ja, jeg liker godt å lese barnebøker når det er jul. Min absolutte favorittbok er ”Vi på Saltkråkan” av Astrid Lindgren. Det er bare å le om du føler for det, men jeg er veldig stolt av min barneboksmak.
I forgårs fikk jeg en koselig prat med Ida. Det begynner å bli en stund siden nå, faktisk, så det var kjempefint å få prata litt igjen. Vi prater om alt og ingenting. Det kan sies å være en vellykket samtale spør du meg. Vi bør absolutt passe på å gjenta det litt oftere. Jeg har en plan om å få meg en prat med flere av mine kjære venner. Det blir så altfor sjeldent i de fleste tilfeller.
I går kveld tok jeg meg altså en tur til Lillestrøm og en koselig kveld med ost, vin og min gode venninne Ina. Vi fikk mange koselige timer med prat, vindrikking og først og fremst, legging av barn. Vel, jeg kan ikke si jeg var så delaktig i det siste. Er nok ikke så altfor flink til å hjelpe til med ting som har med småbarn å gjøre, noe som tyder på at det er lenge til jeg skal ha egne barn. Men det er så absolutt koselig å bli kjent med andres barn. Da vet du at du ikke trenger å ha ansvaret hele tida. Haha, for en tanke. Men jeg tror nok at jeg vil ha barn en dag, bare ikke akkurat nå. Men det haster ikke så veldig akkurat. Vi fikk i alle fall en utrolig hyggelig kveld og natt. Jeg var vel hjemme i tolvtida.
I dag sov jeg visst ganske lenge, nesten tolv timer. Det er ikke noe jeg gjør altfor ofte. Jeg var rimelig sliten og slapp hele dagen. Derfor passet jeg på å trene litt i ettermiddag. Det er mest for å sørge for at jeg ikke skal bli så sløv at jeg ikke klarer å stå opp når det virkelig gjelder etter juleferien midt i januar.
Hva som skjer framover vet jeg ikke. Tror jeg kommer til å ta det som det kommer. Jeg har i alle fall planer om å lese flere bøker, snakke med folk, være med familien og kanskje også møte noen av mine fantastiske venner. Jeg har også planer om å forberede meg litt til neste semester. Nå vet jeg hvor hardt det kan bli om man ikke er forberedt.
Da tror jeg at jeg skal si meg fornøyd med dette innlegget. Det er som vanlig bare rot, men det begynner nok de fleste å bli vant til.
Derfor vil jeg avslutte med å ønske alle en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år.
Vi snakkes!
Klem! :D
onsdag 16. november 2011
Onsdag - Endelig i bloggskrivingshumør!
Hei!
Jeg følte visst for å skrive et innlegg. Det er en utrolig deilig følelse. Har ikke kjent den så utrolig ofte dette året, må jeg si.
Jeg ser at jeg ikke har skrevet noe siden 23.oktober. Det begynner som vanlig å bli en stund siden, og jeg antar nok en gang at jeg ikke husker alt som har skjedd, men jeg prøver likevel. Det blir nok ikke publisert før jeg er hjemme heller. Jeg sitter nemlig på lesesalen, og min kjære skolePC er ikke så hypp på å logge inn i bloggen min. Jaja, sånn kan det gå. Alt er ikke perfekt her i verden.
Dette har vært ei utrolig fin helg. Jeg deltok på NBFUs høstkurs. I år hadde vi bøllekurs, selvtillitskurs.
Første kvelden fikk vi et foredrag om balansekunst. Ei som hadde skrevet masteroppgave om synshemmedes utfordringer i hverdagen. Jeg må si jeg lærte veldig mye om hvordan det er å møte utfordringer i skole, fritid og ellers i hverdagen.
Siste del av kvelden gikk med til mobilitet. Vi lært å finne fram på området, noe vi trodde kom til å bli vanskelig i starten, men som viste seg ikke å bli så vanskelig likevel. Vi fant både rommet, resepsjonen og matsalen. Litt gåing ble det jo. Jeg delte rom med Lena, så vi gikk stort sett sammen.
Lørdagen hadde vi Pippi-power etter frokost. Da skulle vi snakke om ting som gjorde hverdagen enklere, hvordan få opp humøret, hvordan mestre nye utfordringer osv. Jeg følte at jeg fikk ny inspirasjon jeg ikke hadde regnet med. Jeg tror faktisk det fins ting som kan gjøre at man kan orke dager man ellers ikke ville orket. Jeg lærte også at det er lov å ha fæle dager innimellom. Det er lov å tenke at alt ikke ordner seg, og det er så absolutt lov å være litt deprimert innimellom. Jeg har av og til vært oppgitt over folk som ikke helt er innforstått med at man trenger å synke til bunns av og til, for så å gå til topps og finne seg sjøl igjen.
En liten stund før lunsj, i tillegg til et par timer etter, hadde vi om kroppsspråk. Det har jeg hatt om på noen tidligere kurs, men jeg syns så absolutt det var nyttig. Vi lærte blant annet om hvordan kroppsspråket kan brukes, slik at vi kan uttrykke det vi vil, om misforståelser som kan oppstå hvis man bruker det feil eller av en eller annen grunn, spesielt om man kommer fra en annen verdensdel der våre tegn ikke betyr det samme.
Etterpå hadde vi en form for rebusløp. Da skulle vi løse forskjellige oppgaver, noe som var veldig artig, bortsett fra det faktum at jeg var utrolig sliten. Ulempen med mange av disse kursene er at det blir for lite søvn. Det var noe jeg kjente på hele helga.
Til slutt spiste vi på indisk. Det var utrolig god mat og god stemning. Var veldig sosialt og koselig. Jeg elsker den fantastiske lukta og den utrolig gode atmosfæren når så mange mennesker har det bra sammen. Det må så absolutt gjentas!
Kvelden ble avslutta med sosialt samvær og litt snop. Tror jeg var oppe til sånn cirka tre, men vi sovna ikke før den var over fire.
På søndag skulle vi egentlig ha «bøllekurs» med Rød ungdom, men ho som skulle holde kurset kunne dessverre ikke komme likevel. NBFU-styret fikk det altså travelt med å finne på noe annet vi kunne gjøre. Etter min mening var det absolutt ikke noen dårlig erstatning. Vi fikk quizer med mange artige spørsmål, rebuser og masse sosialt samvær. Syntes det var artig sjøl om vi ikke akkurat var utrolig flinke.
Da jeg kom hjem gjorde jeg mitt beste for ikke å sovne. Det gikk faktisk utrolig bra, men jeg klarte selvfølgelig å legge meg for seint, så har fått en trøtt start på denne uka.
Forrige helg var også en ganske begivenhetsrik helg. Lørdagen hadde jeg besøk av Marita, noe som alltid er veldig koselig. Vi hadde ikke møttes siden filmfestivalen i oktober, så vi hadde en del snakk å ta igjen. Ho blei fire på ettermiddagen til ett på natta. Det kan etter min mening defineres som en god og sosial dag.
På søndagen den helga, var det første dag av Id-feiringen. For dere som ikke vet hva det er, er det en muslimsk høytid som feires to ganger i året. Dette var som dere sikkert skjønner den siste. Jeg dro sammen med folka til familien vår i Oslo. Vi var sammen hele dagen, spiste masse god mat og prata. Det var en utrolig koselig dag. Var ganske sliten da vi kom hjem, men bedre å være litt sliten framfor for våken. Jeg har en tendens til å få for lite søvn på søndager. Det verste med det er at det ikke kun påvirker mandagen, men ofte også hele uka. Det har jeg egentlig ikke rå til i disse tider. Noe annet som også har skjedd er konferansen om punktskrift jeg deltok på 27.otober. Der holdt jeg et foredrag om skriveleir, noe jeg absolutt satte pris på. Kvelden ble avsluttet med god middag, god drikke og herlig selskap. Jeg liker sosialisering; det må sies!
For øyeblikket kan jeg ikke komme på at noe mer har skjedd, bortsett fra det ubestridelige faktum at min første eksamen finner sted om seks dager. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor tida har blitt av. Nå gjelder det bare å lese og få inn det viktigste før det braker løs.
Da tror jeg at jeg avslutter dette innlegget. Det ble lenger enn det pleier, og det er jeg kjempefornøyd med.
Ha en fantastisk kveld, kjære mennesker! Vi høres.
Jeg følte visst for å skrive et innlegg. Det er en utrolig deilig følelse. Har ikke kjent den så utrolig ofte dette året, må jeg si.
Jeg ser at jeg ikke har skrevet noe siden 23.oktober. Det begynner som vanlig å bli en stund siden, og jeg antar nok en gang at jeg ikke husker alt som har skjedd, men jeg prøver likevel. Det blir nok ikke publisert før jeg er hjemme heller. Jeg sitter nemlig på lesesalen, og min kjære skolePC er ikke så hypp på å logge inn i bloggen min. Jaja, sånn kan det gå. Alt er ikke perfekt her i verden.
Dette har vært ei utrolig fin helg. Jeg deltok på NBFUs høstkurs. I år hadde vi bøllekurs, selvtillitskurs.
Første kvelden fikk vi et foredrag om balansekunst. Ei som hadde skrevet masteroppgave om synshemmedes utfordringer i hverdagen. Jeg må si jeg lærte veldig mye om hvordan det er å møte utfordringer i skole, fritid og ellers i hverdagen.
Siste del av kvelden gikk med til mobilitet. Vi lært å finne fram på området, noe vi trodde kom til å bli vanskelig i starten, men som viste seg ikke å bli så vanskelig likevel. Vi fant både rommet, resepsjonen og matsalen. Litt gåing ble det jo. Jeg delte rom med Lena, så vi gikk stort sett sammen.
Lørdagen hadde vi Pippi-power etter frokost. Da skulle vi snakke om ting som gjorde hverdagen enklere, hvordan få opp humøret, hvordan mestre nye utfordringer osv. Jeg følte at jeg fikk ny inspirasjon jeg ikke hadde regnet med. Jeg tror faktisk det fins ting som kan gjøre at man kan orke dager man ellers ikke ville orket. Jeg lærte også at det er lov å ha fæle dager innimellom. Det er lov å tenke at alt ikke ordner seg, og det er så absolutt lov å være litt deprimert innimellom. Jeg har av og til vært oppgitt over folk som ikke helt er innforstått med at man trenger å synke til bunns av og til, for så å gå til topps og finne seg sjøl igjen.
En liten stund før lunsj, i tillegg til et par timer etter, hadde vi om kroppsspråk. Det har jeg hatt om på noen tidligere kurs, men jeg syns så absolutt det var nyttig. Vi lærte blant annet om hvordan kroppsspråket kan brukes, slik at vi kan uttrykke det vi vil, om misforståelser som kan oppstå hvis man bruker det feil eller av en eller annen grunn, spesielt om man kommer fra en annen verdensdel der våre tegn ikke betyr det samme.
Etterpå hadde vi en form for rebusløp. Da skulle vi løse forskjellige oppgaver, noe som var veldig artig, bortsett fra det faktum at jeg var utrolig sliten. Ulempen med mange av disse kursene er at det blir for lite søvn. Det var noe jeg kjente på hele helga.
Til slutt spiste vi på indisk. Det var utrolig god mat og god stemning. Var veldig sosialt og koselig. Jeg elsker den fantastiske lukta og den utrolig gode atmosfæren når så mange mennesker har det bra sammen. Det må så absolutt gjentas!
Kvelden ble avslutta med sosialt samvær og litt snop. Tror jeg var oppe til sånn cirka tre, men vi sovna ikke før den var over fire.
På søndag skulle vi egentlig ha «bøllekurs» med Rød ungdom, men ho som skulle holde kurset kunne dessverre ikke komme likevel. NBFU-styret fikk det altså travelt med å finne på noe annet vi kunne gjøre. Etter min mening var det absolutt ikke noen dårlig erstatning. Vi fikk quizer med mange artige spørsmål, rebuser og masse sosialt samvær. Syntes det var artig sjøl om vi ikke akkurat var utrolig flinke.
Da jeg kom hjem gjorde jeg mitt beste for ikke å sovne. Det gikk faktisk utrolig bra, men jeg klarte selvfølgelig å legge meg for seint, så har fått en trøtt start på denne uka.
Forrige helg var også en ganske begivenhetsrik helg. Lørdagen hadde jeg besøk av Marita, noe som alltid er veldig koselig. Vi hadde ikke møttes siden filmfestivalen i oktober, så vi hadde en del snakk å ta igjen. Ho blei fire på ettermiddagen til ett på natta. Det kan etter min mening defineres som en god og sosial dag.
På søndagen den helga, var det første dag av Id-feiringen. For dere som ikke vet hva det er, er det en muslimsk høytid som feires to ganger i året. Dette var som dere sikkert skjønner den siste. Jeg dro sammen med folka til familien vår i Oslo. Vi var sammen hele dagen, spiste masse god mat og prata. Det var en utrolig koselig dag. Var ganske sliten da vi kom hjem, men bedre å være litt sliten framfor for våken. Jeg har en tendens til å få for lite søvn på søndager. Det verste med det er at det ikke kun påvirker mandagen, men ofte også hele uka. Det har jeg egentlig ikke rå til i disse tider. Noe annet som også har skjedd er konferansen om punktskrift jeg deltok på 27.otober. Der holdt jeg et foredrag om skriveleir, noe jeg absolutt satte pris på. Kvelden ble avsluttet med god middag, god drikke og herlig selskap. Jeg liker sosialisering; det må sies!
For øyeblikket kan jeg ikke komme på at noe mer har skjedd, bortsett fra det ubestridelige faktum at min første eksamen finner sted om seks dager. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor tida har blitt av. Nå gjelder det bare å lese og få inn det viktigste før det braker løs.
Da tror jeg at jeg avslutter dette innlegget. Det ble lenger enn det pleier, og det er jeg kjempefornøyd med.
Ha en fantastisk kveld, kjære mennesker! Vi høres.
søndag 23. oktober 2011
Søndag - Et surreinnlegg.
Hei!
Nå føler jeg at jeg er litt mer i rute med skrivinga. Jeg føler så absolutt at jeg sitter nok foran PC-en for tida, men et lite innlegg må det gå an å rable ned.
Nå nærmer det seg kvelden og jeg sitter og nyter min daglige kaffekopp. Kjenner alt jeg virkelig er blitt avhengig. Har forresten også et Hotel Cæsar-kick som jeg forsøker å tilfredsstille. Aner ikke hvor mange episoder jeg har sett denne helga, men det er bare deilig å slappe av og se gamle og kanskje også litt glemte episoder.
Den siste tida har vært innmari travel. Vi har skrevet kvalifiseringsoppgaver i massevis for å være klare til eksamen. Jeg kjenner virkelig at det nærmer seg nå. I tillegg har jeg hatt litt uflaks med en oppgave, noe som førte til at den krever forbedringer. Det er noe jeg satser fullt og helt på for øyeblikket.
Heldigvis innebærer det å studere språk også at man må gjøre litt i praksis også, noe som innebærer at det blir snakking. Vi har en bra ordning med sammenkobling av studenter fra andre land, slik at vi som studerer et språk kan snakke med en som har det språket vi studerer som morsmål. Jeg har da altså fått meg en tysk tandempartner. Vi har møttes to dager og det tegner til å bli et bra ”partnerskap”. Dessuten er han ikke verst til å forklare noen av de grammatiske problemene jeg sliter med, så det er enda en ypperlig fordel.
Jeg antar at det har skjedd en del andre ting også, men jeg klarer ikke helt å komme på det. Jeg vet i alle fall at jeg fortsatt har det aldeles fortreffelig, til tross for alt vi har å gjøre og hvor skummelt det er at vi nærmer oss eksamen. Men at jeg ikke husker hva som foregår er et tegn på at jeg skriver ting for sjelden og husker veldig dårlig hva som skjer.
Denne helga har jeg altså innvilget meg fri. Forrige helg var så intens og full av oppgaveskriving, og det vet jeg at den neste også kommer til å bli. Det er greit å passe på og nyte de fristundene man får. Man vet aldri når de kommer igjen.
Neste uke skal det jobbes med ei tysk- og ei exfac-oppgave. I tillegg skal jeg forberede meg litt til et lite foredrag jeg skal holde på NLB om skriveleir på torsdag, noe jeg for øvrig gleder meg veldig til. Det skal være en del foredrag med punktskrift som hovedtema. Jeg liker å delta på arrangementer som hedrer Brailles punktskrift og også Louis Braille. Han kan aldri takkes nok!
Da føler jeg egentlig at jeg har sagt nok. En liten ting før jeg slutter av: Jeg har faktisk endelig klart å få meg en ny mobil, i tillegg til å installere Talks på den. Det er utrolig deilig å slippe og lade hele tida, i tillegg til at jeg har en følelse av at jeg henger etter med tanke på at jeg skifter mobil hvert fjerde år mens alle andre skifter hvert eller annethvert år.
Da må jeg avslutte. Jeg trenger nemlig litt tid til å forberede meg til en fantastisk fotballkamp som har startskudd om noen få minutter.
Ha en fortsatt strålende dag!
Vi snakkes!
Nå føler jeg at jeg er litt mer i rute med skrivinga. Jeg føler så absolutt at jeg sitter nok foran PC-en for tida, men et lite innlegg må det gå an å rable ned.
Nå nærmer det seg kvelden og jeg sitter og nyter min daglige kaffekopp. Kjenner alt jeg virkelig er blitt avhengig. Har forresten også et Hotel Cæsar-kick som jeg forsøker å tilfredsstille. Aner ikke hvor mange episoder jeg har sett denne helga, men det er bare deilig å slappe av og se gamle og kanskje også litt glemte episoder.
Den siste tida har vært innmari travel. Vi har skrevet kvalifiseringsoppgaver i massevis for å være klare til eksamen. Jeg kjenner virkelig at det nærmer seg nå. I tillegg har jeg hatt litt uflaks med en oppgave, noe som førte til at den krever forbedringer. Det er noe jeg satser fullt og helt på for øyeblikket.
Heldigvis innebærer det å studere språk også at man må gjøre litt i praksis også, noe som innebærer at det blir snakking. Vi har en bra ordning med sammenkobling av studenter fra andre land, slik at vi som studerer et språk kan snakke med en som har det språket vi studerer som morsmål. Jeg har da altså fått meg en tysk tandempartner. Vi har møttes to dager og det tegner til å bli et bra ”partnerskap”. Dessuten er han ikke verst til å forklare noen av de grammatiske problemene jeg sliter med, så det er enda en ypperlig fordel.
Jeg antar at det har skjedd en del andre ting også, men jeg klarer ikke helt å komme på det. Jeg vet i alle fall at jeg fortsatt har det aldeles fortreffelig, til tross for alt vi har å gjøre og hvor skummelt det er at vi nærmer oss eksamen. Men at jeg ikke husker hva som foregår er et tegn på at jeg skriver ting for sjelden og husker veldig dårlig hva som skjer.
Denne helga har jeg altså innvilget meg fri. Forrige helg var så intens og full av oppgaveskriving, og det vet jeg at den neste også kommer til å bli. Det er greit å passe på og nyte de fristundene man får. Man vet aldri når de kommer igjen.
Neste uke skal det jobbes med ei tysk- og ei exfac-oppgave. I tillegg skal jeg forberede meg litt til et lite foredrag jeg skal holde på NLB om skriveleir på torsdag, noe jeg for øvrig gleder meg veldig til. Det skal være en del foredrag med punktskrift som hovedtema. Jeg liker å delta på arrangementer som hedrer Brailles punktskrift og også Louis Braille. Han kan aldri takkes nok!
Da føler jeg egentlig at jeg har sagt nok. En liten ting før jeg slutter av: Jeg har faktisk endelig klart å få meg en ny mobil, i tillegg til å installere Talks på den. Det er utrolig deilig å slippe og lade hele tida, i tillegg til at jeg har en følelse av at jeg henger etter med tanke på at jeg skifter mobil hvert fjerde år mens alle andre skifter hvert eller annethvert år.
Da må jeg avslutte. Jeg trenger nemlig litt tid til å forberede meg til en fantastisk fotballkamp som har startskudd om noen få minutter.
Ha en fortsatt strålende dag!
Vi snakkes!
lørdag 8. oktober 2011
Lørdag - En koselig lørdagskveld.
Hei folkens!
Nå er det en god stund siden jeg har skrevet noe som helst. Det er ganske enkelt fordi jeg har det aldeles fortreffelig og sannsynligvis fordi jeg har altfor mye å gjøre. Det er helt umulig å huske små ting man burde investere litt tid i.
Nå er jeg altså godt i gang med studiet. Vi har fått veldig mye mer å gjøre enn vi hadde tidligere. Nå holder vi på med kvalifiseringsoppgaver for å finne ut om vi er kvalifisert til å ta eksamen. Det er veldig nifst må jeg si. Vi har tre oppgaver i exfac og en i tysk. Jeg er halvferdig med språkoppgaven til exfac og halve tyskoppgaven. I tillegg har vi hatt flervalgstesten i språk. Den gikk over all forventing. Jeg sto og vel så det, så nå kan vi gå videre. Vi har nok å gjøre om vi ikke skal bekymre oss for ”små” prøver.
Hva det sosiale angår, er det like fantastisk som jeg har tenkt meg, og så absolutt like fantastisk som det var i starten. Jeg vet at jeg ikke har all verdens med tid til å bruke tida på å sløve, men jeg kan ikke la være. Å få et sosialt nettverk er like bra som det faglige. Man har tross alt flere viktige områder som skal utvikles og forbedres.
Det er altså utrolig mange ting som skjer for tida. Dessverre får jeg ikke tid til å pleie de hobbyene som står meg nærmest. Det gjelder i sær skrivingen. Jeg skulle gjerne hatt tid til å skrive flere tekster, skrive ferdig noen tekster, og ikke minst sette i gang skriveprosjektet etter skriveleiren. På skriveleir bestemte vi at vi skal skrive en tekst sammen. Teksten skal antakelig sendes rundt og vi skal skrive litt hver. Jeg er veldig optimistisk til ideen og jeg har tatt på meg ansvaret å organisere det hele. Jeg har tatt det på meg uten noe som helst slags mas fra noen. Jeg har store planer om å gjøre noe med det også, men tida strekker altså ikke til. Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe med det neste uke, når semesteroppgavene er levert.
Denne helga har vært ganske rolig. Jeg har ikke gjort så mye på oppgavene som jeg burde. Tror jeg må gjøre litt i morgen. I går var jeg ute sammen med Memona (ei fra sosiologiklassen min på videregående) og ei venninne av henne. Det var utrolig koselig. Vi spiste pizza på Peppes og hadde det utrolig koselig. Etterpå stakk vi innom en kiosk og kjøpte sjokolade før jeg tok toget hjem. Jeg liker så absolutt sjokoladespising ette et godt måltid. Å bli kjent med nye mennesker er heller ikke verst. Man kan absolutt kalle det en vellykket kveld, minus det faktum at jeg presterte å falle mellom toget og perrongen da jeg skulle gå av toget første gangen. Må innrømme at jeg fortsatt er en smule forbanna på konduktøren. Det bruker i grunnen ikke å gå så veldig bra når jeg skal ta tog. Men det har heller ikke gått sånn noen gang. Ja, litt mer forsiktighet blir nok prioritert i neste runde.
Nå tror jeg ikke jeg har så mye mer å fortelle om. Hver gang jeg skriver blir det uansett bare rot og usammenhengende prat. Men det er min blogg, og de som leser den må bare ta det som er. Nå har jeg store planer om å fortsette å nyte lørdagskvelden med gode bøker og hyggelig bakgrunnsstøy.
Vi snakkes, kjære mennesker! Nyt lørdagskvelden og resten av helga!
Nå er det en god stund siden jeg har skrevet noe som helst. Det er ganske enkelt fordi jeg har det aldeles fortreffelig og sannsynligvis fordi jeg har altfor mye å gjøre. Det er helt umulig å huske små ting man burde investere litt tid i.
Nå er jeg altså godt i gang med studiet. Vi har fått veldig mye mer å gjøre enn vi hadde tidligere. Nå holder vi på med kvalifiseringsoppgaver for å finne ut om vi er kvalifisert til å ta eksamen. Det er veldig nifst må jeg si. Vi har tre oppgaver i exfac og en i tysk. Jeg er halvferdig med språkoppgaven til exfac og halve tyskoppgaven. I tillegg har vi hatt flervalgstesten i språk. Den gikk over all forventing. Jeg sto og vel så det, så nå kan vi gå videre. Vi har nok å gjøre om vi ikke skal bekymre oss for ”små” prøver.
Hva det sosiale angår, er det like fantastisk som jeg har tenkt meg, og så absolutt like fantastisk som det var i starten. Jeg vet at jeg ikke har all verdens med tid til å bruke tida på å sløve, men jeg kan ikke la være. Å få et sosialt nettverk er like bra som det faglige. Man har tross alt flere viktige områder som skal utvikles og forbedres.
Det er altså utrolig mange ting som skjer for tida. Dessverre får jeg ikke tid til å pleie de hobbyene som står meg nærmest. Det gjelder i sær skrivingen. Jeg skulle gjerne hatt tid til å skrive flere tekster, skrive ferdig noen tekster, og ikke minst sette i gang skriveprosjektet etter skriveleiren. På skriveleir bestemte vi at vi skal skrive en tekst sammen. Teksten skal antakelig sendes rundt og vi skal skrive litt hver. Jeg er veldig optimistisk til ideen og jeg har tatt på meg ansvaret å organisere det hele. Jeg har tatt det på meg uten noe som helst slags mas fra noen. Jeg har store planer om å gjøre noe med det også, men tida strekker altså ikke til. Jeg tenkte jeg skulle gjøre noe med det neste uke, når semesteroppgavene er levert.
Denne helga har vært ganske rolig. Jeg har ikke gjort så mye på oppgavene som jeg burde. Tror jeg må gjøre litt i morgen. I går var jeg ute sammen med Memona (ei fra sosiologiklassen min på videregående) og ei venninne av henne. Det var utrolig koselig. Vi spiste pizza på Peppes og hadde det utrolig koselig. Etterpå stakk vi innom en kiosk og kjøpte sjokolade før jeg tok toget hjem. Jeg liker så absolutt sjokoladespising ette et godt måltid. Å bli kjent med nye mennesker er heller ikke verst. Man kan absolutt kalle det en vellykket kveld, minus det faktum at jeg presterte å falle mellom toget og perrongen da jeg skulle gå av toget første gangen. Må innrømme at jeg fortsatt er en smule forbanna på konduktøren. Det bruker i grunnen ikke å gå så veldig bra når jeg skal ta tog. Men det har heller ikke gått sånn noen gang. Ja, litt mer forsiktighet blir nok prioritert i neste runde.
Nå tror jeg ikke jeg har så mye mer å fortelle om. Hver gang jeg skriver blir det uansett bare rot og usammenhengende prat. Men det er min blogg, og de som leser den må bare ta det som er. Nå har jeg store planer om å fortsette å nyte lørdagskvelden med gode bøker og hyggelig bakgrunnsstøy.
Vi snakkes, kjære mennesker! Nyt lørdagskvelden og resten av helga!
Abonner på:
Innlegg (Atom)